Facts & findings

Brev om Taretråling


I dag snakket jeg med en Ari, et Rådgiver med dere om taretråling.
Jeg og noen andre har følgt med industrien og båten over noen år.
Vi har jobbet med fiskeriedirektoratet og andre orginisasjoner.
Til fiskeridirektoratet har vi levert mange papir om tarehøsting og medfølgende.

Papierene fra Havsforskningsinstitut og niva forteller de samme historien – de tar 6 til 9 år fer de fleste dyrene kommer tilbake etter hosting – og tareskogen er restorert til va den var fer. Papirene viser frem at I noen område er så mye som 92% fjernet – hosting forgår vert fjerde år.

Dette er et godt papier til å lese –https://www.researchgate.net/publication/257939276_Okologiske_effekter_av_taretraling_Analyser_basert_pa_GIS-modellering_og_empiriske_data

Kjysten er delt opp it feldt, vert felt er høstet til ett år – dette betyr at sjø botn er skrapet over og over igjen I ett år I de samme område.

Dette fra Niva papiret
De er viktig for industrien til å ha minst mulig dyr festnet til stilpen og blader for dette kan ødlegge blanding av alginat – noe som er ikke snakket om men dette kan bli let finnet ut fra paier om Alginat.

Høsting metode er ganske dårlig – 5 ganger mer er ødlagt en er tatt opp.
Høsting figurer fra 2015 er 170,000 tonn, de meste fra r.o.k vestlandet og 30,000 tonn fra vigra og område der. Dette kommer opp til 1 million tonn very år – ikke den 170,000 som er deklert.

Igjen fra Niva 2006

De har blitt høsting langs hele kjysten vor stor tare vokser – vi har blitt forttalt av fiskeriedirektoratet at de er ikke son, men vi kan få bilder av taretråler aktiv I lofoten.

Taretråling er forbudt I UK – Jeg har snakket med hun som skrivet papirene on høsting I northern ireland – kansje hennes papier er vorfor. Den sier helt klart at mekanisk høsting er ikke bærekraftig.

Et lange papier fra The Crown Services – er et prøv og få høsting igang I skotland med taretrålerene – den snakker om vor mye nitrogen er tatt opp fra stortare – 480 tonn vert 20 qvadrat kilometer (fra norske forskerer Henning steen)– nitrogen er jødsel – slam – de fleste kommer fra opdrets.

Vi har store problemer her I norge fra dette – vi trenger stortare til å rense sjøen.

Er de ikke son at industrien vil ha 5 doblet produksjon I de neste 10 år?

Taren øgså tar opp tong metaler – qviksølv – de er et gammelt u båt som er fult lastet med dette.

Tare når den er høstet er besatt av bakterier – disse setter ut et gas som heter hydrogen sulphide – dette er ganske gjiftig – til å redusere Formalin må brukkes.

De er forbudt å brukke formalin til mat produksjon I eu – du får kreft fra den.
FMC har hadt mange problemer med dette fer særlig I amerika.

Her får di låv til å slippe ut 100 tonn vert år I sjøen – men fra va jeg vet de er ingen som følger med – mulig at de er ganske mer.

Taren demper bølger – de er et papier som viser frem at de er rok 89% demping over 250 meter – de er ganske mye – de er snakk om forsikrings selskaper som vill ikke gi forsikring visst taretråler operere I område.

Men va er viktig om dette er at den tar ut strøm fra sjøen – dette betyr at detrious som fløter I sjøen er tatt op og senker ned til bunnen. Dette sedimenter inholder pcb, dioxin og mye verre. Når planterer er fjernet er sedimentene I vann igjen og er tatt op av alt slags sjødyr – dette er spisst av fisk som vi spiser – mat tilsynet og andre orginisajjoner har forbudt om å fiske I mange område på kjysten – de er nå meldt at ingen skal spise fiske lever – men de fortsatt gjør de her.

Vi har mange sempler av torsk lever – grønn, svart, grå. Mat tilsynet var ikke intresert I dette – havsforskningsinstitut sa at de var helt normalt?

Vår sjøfugler forsvinner – et papier fra Sven Haakon Lauritzen viser frem at Skarv kan ikke overleve visst de er mye høsting – ingen reserch har blitt gjort på andre fugl – Ornitologer sier at dette er tilkoblet til stor invandring av Mackrell – men kansje dette fishk er her på grunn av tareskogen ødlegelse.

Mange av papirene vi leser viser at hosting kan foregå I mange år, da forsvinner plantene – de har hendt I Brazil og mange andre land – fra va jeg forestå de også henner på kjysten vår.

Tidligste papier vi har er fra 1840 talet fra japan om tareforsvinning etter for mye høsting.

Nå høster di opp ved vigra – der har de blitt ganske stor kråkeboller beiting I de siste 40 år – papirene viser frem at dette kan sje når en område er åpnet.
De har blitt kalkulert at dette område vil ha bunnet 150,000 tonn av co2 visst den var uforstyrret.

Dette kommer fra her
http://www.imr.no/filarkiv/2014/11/hi-rapp_7-2014_komif_til_web.pdf/nb-no

Figurer viser frem at tarestilpene og blader inholler rok 25% alginat.
Fra 200,000 tonn blir det 30% tørr vekt, de er 60,000 tonn

the majority of patients with ED and can lead to a viagra vs cialis involving 10 countries, of which 4 were Asian countries (6) ..

.

FMC health and nutrition sier at di produsere 5000 tonn av alginat vert år – men dette er ikke 25% av 60,000 tonn, vi renger at de skulle bli mer slik 15000 tonn.

Di får opp til 60,000nkr vert tonn – visst figurene er riktig da er de ganske mye som forsvinner vert år.

FMC health and nutrition er et av 9 selskaper I fmc corporation – FMC selskaper har blitt tatt for svindel – miljø skade I stor grad – et selskap forgiftet missippi elv noen år siden – et annen giftet luftet over Indian land – andre har blitt tatt for pris fixing cartel og for verdens største bot.

Vi har anmeldt taretrålene for å fiske ulåvelig – saken var helt klart – men det kommet ikke I retten. I to år hadde vi besøk av mange politimen som spurte de samme spørsmål ver gang – til slutt ringte vi et lensman på Aukra og optok samtale – de levert vi til fiskeriedriektoratet og et dømming kom frem I 2 uker.

Nå har vi filmet taretrålene så lastet at di nesten synker – vi anmeldt di til sjøfartsdirektoratet – fra va vi forestå et sak var sett I gang og di fikk bot – men etter et stund så vi at trålene var likke så lastet – vi leverte mer film og bilder med plass og tid – Sjøfarts fortalte oss at di hadde et møte med fmc – di også fortalte oss at bildene var ikke klart nokk – mangler tid og plass –
Par uker siden filmet vi et taretråler I natt – som fisket ulåvelig – fiskeridirektoratet sa at di kunne ikke gjør noe – at alle båter var in I havnen – dette kunne di se fra sporing.

Vi fant et artikkel om sporing – de er ingen problem til å jukse med det – de er også ingen problem med å ta apparat ut av båten.

http://www.portvision.com/news—events/press-releases—news/bid/343898/AIS-Hacking-Buzz-Hype-and-Facts
Så den store spørsmal er – er de et sak her?
Sjøen vil bli ødlegt om et stund I alfall – de vi vet – nesten alle land som har tilgang til de I eu høster tare – dette er ganske mye.

Jeg tror at praksis må bli overhalt – vi må ha foreståelse om va går på, de er ikke nokk at noen fra havsforskningsinstitut sier de er ok – de må bli kunnskap I alle sektorer. – vi kan ikke stole på et selskap som har så mye historie I bakgrunnen.
Fra et bbc artikkel

De er ike kjent nokk om så mye høsting som foregår nå vil de bli forsent nar vi finner ut?

Visst dette skaper stor problemer for oss alle va slags hjelp eller kompensasjon får vi fra FMC?

Dette er va fmc sier om taretråling
http://www.stortare.no/?service=tarehosting-en-baerekraftig-naering

I de siste få år har vi fått mange venner opp og ned kjysten, fra lofoten til Oslo, men særlig I Høsting omrade – alle er rasende sint. Helt utrolig at dette kan foregår I norge som gier penger til å redde regn skoget men kan ikke redde vår egen.

Bertram Sømme
95093533

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.