Forfatter: bertram

Noen Observasjoner i litteraturen 2009 og 1963.

From: Jens
Subject: Noen observasjoner i litteraturen 2009 og 1963.

Jeg leste et par rapporter om tare, og jeg fant  et par interessante utsagn i disse. Kun for informasjon, men gir bra innblikk i hva som rørte seg for et par år siden.

Første fra 2009

http://www.sintef.no/globalassets/upload/fiskeri_og_havbruk/marin-ressursteknologi/nsttt/sintef-rapport-bioenergi-fra-tare-i-nord_fkd_6juli_2009.pdf

(side 9 av 33) «Energiproduksjon kan for eksempel kombineres med ekstraksjon av alginat. Alginat utgjør 20-30% av tørrstoffet i tare slik at en produksjon på for eksempel 75 tonn våt vekt tare pr hektar kan gi et utbytte på 4,5 tonn alginat i tilegg til 6 tonn fermenterbart sukker. Det globale markedet for alginat er på ca 30 000 tonn og har en verdi på om lag 36 000-63 000 NOK pr tonn. 500 000 tonn tare dekker alginatmarkedet, og det kan derfor ikke budsjetteres med inntekter fra alginat utover dette, sammenholdt med data for høsting av tare til samme formål.»

«Frankrike, som høster ca 75tonn tare årlig, vurderer å forby tarehøsting på bakgrunn av for lite kjennskap til effekter på biodiversitet ved høsting og et ”føre var” prinsipp fra forvaltningen med hensyn til bærekraftig utnyttelse av marine ressurser.»

Siste fra 1963

Da Protan (forløperen til FMC Biopolymer) kjempet innbitt, og litt om opprinnelsen til taretråling.

http://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=ba39aaa2-99d7-4c2f-8996-5a620c299063&groupId=51882

(side 13) «Hvorfor Protan kritiserer innsatsen for å få klarhet i retten til tang og tare, stiller Sørensen seg helt uforståelig til, og konkluderer den lange redegjørelsen til NTNF med følgende: ”. . Jeg beklager å måtte meddele….»

(side 14) «Bare noen få måneder senere, i oktober 1963, gjentar Protan sine bekymringer og protesterer mot NITTs fortsatte kjemitekniske forsøk med alginatekstraksjon fra fersk stortare.» Så den industrien er ikke nybegynnere i å bearbeide sine omgivelser.

Vennlig hilsen
Jens

Hva fikk oss interessert i taretråling?

Vi bor på Vestlandet.

Det er først og fremst en landsdel med mye natur, fjell og hav fullt av plante- og dyreliv. Med det som bakgrunn føles det helt utenfor enhver fornuft at man observerer taretrålerne som drar opp tang og tare uten noen form for regulering eller at det stilles spørsmål. Er det ingen som vet eller bryr seg om at det finnes et dyreliv der nede og at dette kan ha store konsekvenser for hele økosystemer, inkludert sjøfugler, fisk og andre organismer?

Jeg traff Johan for noen år siden, en lokal fiskerbonde, som delte min nysgjerrighet for dette. Vi observerte taretrålerne over tid, skaffet oss kart som viste hvor trålerne hadde konsesjon til å ta opp tare. Internet ble flittig brukt for å sjekke opp forskning, konsesjoner og alt som kunne finnes av stoff rundt taretråling. Svært lite eksisterer. Vi tillater altså at det tas opp mange tusen tonn med tare og at tareskogen raseres uten at det er noen som aner hvilke konsekvenser dette har. I tillegg er det ett forma som har monopol på denne virksomheten,FMC Biopolymers, en av 9 firmaer under paraplyen FMC Corp.

Spørsmålet er hvor lenge dette skal kunne foregå under radaren til myndighetene, havforskere, publikum og framtidige generasjoner. Vi har et valg – og det er å ta aktivt standpunkt for om dette er noe vi ønsker å undersøke. Og det er det!